Chat with us, powered byLiveChat

Bjerke 2 - Flisbyen B 1-2 (0-1)

Postet av Kenneth Østrem Solstad den 27. Jun 2019

Troppen til siste kamp før ferien bar preg av at enkelte allerede hadde startet ferien sin. Dette innebar at Kevin hadde selskap av Martin Bjørkeng, som for anledningen var omskolert som spiss. Skulle det virkelig røyne på, så hadde vi også både syvende- og åttende far i huset i back-up. Etter kampen mot Hvam, hvor planen var å slå langt, var vi tilbake til vår helt vanlige inngang til kamp. Høyt press, og trille kule. Balltempo i de bakre rekker var fokusområde - la de få løpe litt.




Der vi valgte å presse høyt lot Bjerke oss få sette igang bakfra. De prøvde ikke engang låse av da vi fikk innkast på egen banehalvdel. Vi fikk god tid til å kjæle med kula bakerst, mot et kompakt Bjerke 2. Kompakte var de også fordi de stod høyt med forsvarsrekka si. Dette blei bakgrunnen for de fleste sjansene vi skapte i første omgang. Alex A. Og Ruben senka seg dypt til tider for å involvere seg, og sammen med Erik slo de flere gode bakromspasninger, som enkelt åpnet forsvaret deres.

På de første forsøkene blei Bjerke reddet av hårfine offsideavgjørelser, men på tredje eller fjerde forsøk godkjenner dommeren timingen mellom Alex' sin pasning, og Skarnes sitt løp. Der litt for mange på laget går for kraft i avslutningsøyeblikket har en manglende skuddfot blitt deler av suksessfaktoren for vår toppscorer. Det å kikke opp- og bredside ballen til side for keeper- kan ofte være vel så effektivt, og det funka nok engang for Skarnes.

Bjerke løper mye, som vi vissste fra første oppgjør, og dobler hele tiden på kantene ved å flytte opp backene. Dette gir en morsom og åpen kamp. Vi tilpasser oss både doblingene på kant, samt deres iver etter å slå tidlig i bakrom, enten fra stopper eller deres dype på midten. Sistnevnte lykkes vi først med etter at PC må ut å sweepe utenfor egen boks. Bjerke spilleren er først på ballen, og prøver få den forbi PC. Han er raskt oppi, og blir regelrett truffet i ansiktet, og hindrer med det scoring til hjemmelaget.

Halvveis i omgangen skal det bli mer drama. Ruben blir sittende litt, og singaliserer bytte like etterpå. På topp trenger også Dennis en pustepause etter å ha gjort sin del av jobben i presset. Inn med Kevin og spissdebutant Bjørkeng. Inn mot pause får vi bedre kontroll på Bjerke, samtidig som vi skaper noen store sjanser. De to største er det nettopp Bjørkeng som får, hvor han forut for den ene drar av halve Nannestad før han går inn i "fem-meter-modus" og kliner ballen over mål.



Martin Bjørkeng var nok noe spent før spiss-debuten.


Vi burde nok leda mer til pause, men detta var jo ikke ukjent av året.  Bjerke begynte å presse litt høyere mot slutten av omgangen, samtidig som Ivan ønska at vi oftere skulle utnytte at forsvaret deres stod høyt. Planen for andre omgang var å starte med noen lange baller i bakrom. Med dette vilel vi fortelle dem at de gjør lurt i å både senke fireren og presset, slik at vi selv kunne skaffe oss mer pusterom til å spille vårt spill.  Ruben hadde fått "førstehjelp" av Bjørkeng på sidelinja, og meldte seg klar til å komme inn igjen om det trengtes.



En enkel plan skal settes ut i live(?).



Andre omgang starter med at den første lange blir slått rett i hue på motstanderens spiss, og kaoset var igang. Det så ikke ut som vi hadde forstått at vi bare skulle slå noen lange, men fortsette som før. Resultatet blei at stort sett hver hvitkledde prøvde måke ballen avgårde. Der de langpasningene kom naturlig i første omgang, blei det noe oppjaget over det som mer minte om desperate klareringsforsøk. Sammen med panikken, spredde også frustrasjonen seg. Bjerke fornekta seg ikke, og utnytta kaoset vårt til å feste et grep om kampen. Således fikk de også en fortjent utlikning etter kvartert spilt av andre omgang.

Mål preger kamper sies det. I den lille pausen vi fikk, mens Bjerke feira målet sitt og fram til avspark- tok vi et oppgjør med oss selv. Vi bestemte oss for å spille fotball igjen. Akkurat hva om gjorde at-, og hvorfor vi havna i en blindgate fra starten av i andre omgang er vanskelig å si. Men med utlikninga fikk vi tid til å komme oss ut av blindgata igjen. Og som mot Eidsvold, og som så mange ganger tidligere i år, så hever vi oss etter et mål imot.



Anført av Ruben, som kom inn igjen og nærmest stod opp fra de døde, vant vi tilbake både terreng og selvtillit. Selv Kjell-Arne, som ihvertfall er gammel nok til å ha opplevd det meste, følte for å vie spalteplass til brumlebassen vår! Vi var ikke til å kjenne igjen. Eller rettere sagt, vi var til å kjenne igjen. Og det gjenkjennelige ga oss trygghet til å komme ut av uføre. Det var vår tur til å ta initiativet i kampen. For selv om noen manet til forandring, var det laget som responderte og hevet seg!


Like etter utlikninga får vi corner. Vår høyreiste stopperkjempe, Erik, har fått for vane å komme til avslutning på offensive dødballer i år. Det merklige er dog at ballen alltid har en evne til å havne i føttene hans, og avslutningene har stått i stil med posisjonen han spiller i. Denne gang skulle han komme nærmere enn han har gjort sålangt i sesongen. Han bøyde kula opp i krysstanga,med en tenkikk hans mer målkåte bror bare kan drømme om. Mens metallet stod å dirra, havna returen i beina på Stefan, men feil fot, lei sprett og spiss vinkel skal alle være formildende omstendigheter da hans forsøk gikk i nettveggen.

Med et kvarter igjen skal vi fortjent gå opp i ledelsen. Og var det ikke typisk at spissdebutant Bjørkeng skulle spille en sentral rolle?

Han mottar et gjennomspill fra Joakim. Inne i feltet blir han hindret i en forseelse som ser ut som soleklar straffe. Vi velger å tro at dommeren var god og hadde is i magen, da Bjørkeng fikk pirket ballen videre til Skarnes. Daniel får en enkel jobb med å sette sitt andre for dagen.



Slik ser vår toppscorer ut. Han spiller paradokaslt nok uten en reell skuddfot, men med smartness, dedikasjon og et stort hjerte!



Mot slutten av kampen begynner det bli tomt. På venstreback er det et under at Stefan fortsatt står på beina og stanger unda. Rett etter at Ruben gikk ut med "skade", var også han nede på gresset en tur, og halta seg inn til pause. Han beit imidlertid tenna sammen og fullførte sin første 90-minutter for året, med stil! Erik og undertegnede prata stort sett om følinger med strekk før kampstart. Hadde vi vært biler hadde vi neppe gått igjennom en eu-kontroll før kampstart. Ruben stod nevnt opp fra døde. Felles for alle framover på banen var at de løp som et helvete. Vi avlsutter kampen med et syn for guder, hvor Dennis er inne som ving og også inne i banen og tar defensivt ansvar. Jeg prøver fortelle han at han må ut på kant for å skape bredde når vi vinner ballen, men han repliserer: "Gjør jeg det, da kommer jeg ikke tilbake igjen". Fair enough!

Men foruten at vi spiller fotball (og det gjør vi!!), er detta nøkkelen til at vi presterer mye bedre i år. Innsatsen ligger så til de grader i bunnen. Vi har Kevin som nøytraliserer deres kanskje beste spiller i første omgang, stort sett på pur innsats. Hungnes han løper en Bjerke-spiller utover banen i første omgang, i en situasjon han ifjor enten ville stukket fram en tå, eller overlatt til noen andre. Du har spillere som Skarnes, Alex A. og Ruben, som flytter beina dit de vet de må. Ikke fordi de nødvendigvis orker, men fordi det er best for laget. Da gutta på topp kanskje leverte årsbeste, sammen med resten av laget, i henhold til det høye presset, skaper vi flere farligheter på gunstige gjenvinninger enn noen gang.

Forsvaret kan vel idag, som i vårsesongen forøvrig, betegnes som solid. Vi har utvikla oss bak der, med og uten ball. Vi er stort sett harde å skape sjanser på, uansett kampbilde og motstander. Så også idag. Det skal legges til at Bjerke har en kjempesjanse helt på tampen, hvor et hardt innlegg kommer mellom forsvar og PC. Erik tørr ikke touche ballen i fare for selvmål, og den går over til en annen Bjerke-spiller. Huuse får kasta seg inn og blokkert skuddet fra få meter. PC gjør også en solid kamp,med en kjemperedning i første. Vi anser oss som bortskjemte og heldige med to gode keepere, samt Dennis og Ivan i backup!

Med kun to effektive innbyttere kom slitne Flisbyenspillere med følgende sitater rett etter kamp:

"Nå er jeg ferdig" - Joakim.
"Idag hadde jeg faktisk lyst til å bytte" - Alex A.

Utsagn som vitner om at vi måtte grave dypt idag. Alex A. fikk aldri bytta, men kunne heller vise til at han hadde løpt 14.7(!) km, i en intern skrytepost seinere på kvelden. Vår kaptein får bruke ferien godt, så satser vi på at han er klar igjen i august!



Foruten å løpe mye blei det assist på Alex A. idag, likeså med spissdebutant Bjørkeng. Gutta naturlig nok godt fornøyde etter kampen. 



En fornøyd gjeng tar velfortjent fotballpause nå..!



Det blir enda litt lengre ferie på meg. Med mitt 4. gule kort venter karantene i hjemmekampen mot LSK 3.



Det gikk akkruat opp for Skarnes at det er to måneder til neste kamp.









Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline