Chat with us, powered byLiveChat

Dalen - Flisbyen B 3-4 (1-3)

Postet av Kenneth Østrem Solstad den 8. Sep 2019


Svak første omgang, men sterk andre omgang mot LSK 3. Festfotball i første mot Åkrene. Kollaps i andre. En meget solid kamp mot Lørenskog 3. Utvikling, og til tider veldig god fotball, men litt ustabilt. Slik har vi egentlig vært i hele år. Vi sliter som regel med å gjøre to gode omganger, men gjør som regel ihvertfall en. Den er gjerne veldig god. Og det er ikke nødvendigvis sånn at vi har en bekmørk omgang heller, men ihvertfall en lengre periode, hvor vi presterer å sleppe oss veldig langt ned. Samtidig har vi vært gode til å hente oss opp igjen i de fleste kampene. Vi viser som regel karakter og vinnervilje når det drar seg til, derav en drøss med etmålsseire i år. Kampen mot et styrket Dalen-lag fra i vår, skulle inneholde mye av det overnevnte. 

Vi hadde noen forfall på spillere som har vært fast på laget i år, i form av Huuse, Skarnes og Kjellemo. Tre spillere med mye kraft og energi som vi var nødt til å erstatte. Da passet det fint at Tom, Chris og Taraldsen var skadefrie. Og at det passet for Ruben, Øyvind, Bjørnar og Beer, som av ulike grunner ikke har vært med så mye som vi skulle ønske i år. Bredde og kvalitet på benken skulel vise seg å nok engang bli avgjørende for suksess. Laget som startet, samt tropp:





Under oppvarminga registrerte vi at den sleipe kunstgressmatta satte voldsom fart på ballen. Vi tok nok likevel litt lett på det som en faktor å ta hensyn til da vi skulle spille oss ut bakfra. Vi starter kampen med herlig energi, og er på som klegg når de har ballen. Vi er også veldig gode i duellspillet, samtidig som vi plukker de fleste andreballene.

Vi skaper sjanser fra starten av, og førsteomgang igjennom. Vi holder på å få en drømmestart da Solstad header et innlegg fra Alex i tveriggeren. Selv om vi skaper mye så går ikke alt på skinner. Vi spiller på oss en del brudd ved å ta unødig risiko bakerst, samtidig som vi kan bli litt vel direkte når vi første passerer det første presseleddet deres. De få sjansene de skaper kommer av at vi spiller på oss brudd på egen banehalvdel. Det første målet kommer til Dalen, som en konsekvens av vår sjenerøsitet og naivitet.

Vi mister ikke motet og svarer bare noen minutter senere ved Joakim. Alex plukker andreball på hjørnet av deres sekstenmeter. han svinger den lavt og hardt inn, i mellom keeper og forsvar. Bakerst lurer Joakim, som kaster fram en fot og styrer den inn i nettmaskene. Kvarteret spilt og vi var like langt.

Fem minutter senere er Joakim på full fart inn i boksen deres. Han blir vel egentlig felt to ganger, både av deres keeper og en forsvarer. Første gang holder han seg på beina, men den andre fellingen legger han i bakken. Det Dommeren bruker et par sekkunder på å tenke seg om, før han blåser og peker i fordel de hvite. Joakim setter ballen lavt, midt i mål, mens keeper kaster seg til siden. Helt fortjent at vi tar ledelsen ut i fra hva som har blitt skapt.

Ikke dårlig for en mann, som tross kapteinsbindet, foretrekker å "varme opp" med en kaffekopp på sidelinja. 


Ti minutter før pause får Dalen hjørnespark. Ballen blir slått bak i feltet, hvor en hvitkledd følger mannen sin og vinner en tøff duell. Ballen klareres skrått ut til høyre, og ut av farlig sone. Alex er nok engang først på nedfallsfrukten og kikker opp. Ute til høytre har Joakim rom, og får også kula. Motsatt har Marco startet, i troa på at lagkompisene kan holde på kula lenge nok til at han kommer seg i posisjon. Joakim vrir over på Marco, som er på vei inn i motsatt boks, tett fulgt av en Dalen-spiller. Marco tråkker på kula og drar den litt tilbake. Skaffer seg med det tid og rom til å kikke opp og hamre kula i nærmeste. Et fantastisk kontringsmål!

Rett før pause er Joakim nære å få sitt hattrick , da han tverrvender og skyter i en bevegelse, men deres keeper er fint med på notene.

Vi er gode på veldig mye i første omgang. Vi har energi til å være først, størst og sterkest omgangen igjennom. Våre sentrala kriger stårr godt imot duellspillet mot et meget direkte Dalen-lag, som konsekvent slo langt. Samtidig gjør vi det litt vanskelig for oss selv, med en del unødvendige balltap. Balltap som konskevens av dårlige valg. Hadde vi brukt ballen smartere burde vi avgjort kampen i første omgang.

"Som vanlig" skulle det bli en helt annen kamp etter pause...

Dalen tok mer og mer over.

Jeg sliter med å sette fingeren på akkurat hvorfor det blir som det blir. Kanskje vi i en slik fase av kampen må lære oss å bli mer kyniske. Dunke langt og flytte etter, istedenfor å starte bakfra og gi dem muligheten til å gå i strupen på oss. Blir vi et offer for at vi ikke orker å presse høyt samlet, og således presser halvveis? Det føles tidvis ut som deler av presset vårt enkelt blir spilt av, i andre omgang. Er det slik at noen fortsatt er offensive i hodet, og presset høyt, mens andre heller vil safe' ledelsen og heller ønsker å ligge dypere og vente på dem? Det føles litt for halvveis ut, der vi i første omgang står fram som en enhet, blir vi mange enheter i andre omgang.

Jeg mener ikke at det handler om innsats. Den var heroisk hos alle mine lagkammerater idag. Spørsmålet er heller om vi ikke tenker likt lengre, om noen blir usikre på hva som er arbeidsinnstruks, og begynner finne egne løsninger.

Vi legger etterhvert om til en femmer på midten, med Øyvind som lynavleder sentralt. Jeg liker at det gjøres endringer fra sidelinjen for å hjelpe oss fram til et gunstigere kampbildet. Dette var dog et trekk som ikke hjalp oss nevneverdig. Det skal jeg komme tilbake til..

Vi har stått imot i tjue minutter av andre omgang, da Dalen virkelig skal få los. En dødball slås inn i feltet vårt. Mens ballen er i lufta så faller en Dalen spiller etter et sammenstøt med Kevin. Etter en kjempekamp mot Lørenskog, hadde oksen fra vigernes akkurat entret banen da dette ble hans første involvering. Med vanntro i blikket var det lett å relatere til følelsene og skuffelsen hans, da dommeren pekte på straffemerket. Straffespark og redusering. Selv Dalen-spillerne innrømte i ettertid at straffesparket var billig.

Dalen øynet for alvor muligheter til å hente oss igjen, og kanskje ta en sjelden seier. Det var på dette tidspunktet vi la om til en femmer på midten. Dalen fortsatte å kjøre oss, og selv om vi kjempet med det vi hadde, var det en "up-hill-battle". Det føltes ut som at vi sparket ut ballen bare or at Dalen skulle kunne starte nye angrep.

I en periode hvor vi forsvarte oss mer som individer enn et lag, var det spesielt to mann som sto fram. Bakerst framstod Martin Bjørkeng tryggere enn banken. Han måtte mye ut og plukke ned baller foran panneluggen på Dalen-spillere, og med det ta noen tøffe dueller. Det var aldri snakk om å slippe kula, ingen returer og ikkeno slurv. Vi skulle selvsagt ønske du hadde mindre å gjøre idag, men når det blei som det blei så stod du fram og viste din klasse!

Erik viste også virkelig fram hva han står for, og hvor god han er når han holder seg skadefri en periode. Knallsterk en-mot-en, til og med inne i sekstenmeteren uten å kløne det til. Leser spillet, sikrer bak og er kompromissløs i avgjørende situasjoner. Og dem blei det noen av utover i andre omgang.

Likevel skulle ikke dette være nok til å forhindre at Dalen utlignet. Det var slettes ikke ufrotjent heller.

Men så skjedde det noe. En illsint Alex, god og rød i maska, lirte av seg at han ikke gadd å spille kant lengre. I desperate, men forståelige forsøk på å få kontroll på kampen, hadde vi gått lengre og lengre bort fra det kjente og kjære. Da Erik også måtte gi seg, gikk Øyvind ned på stopper og vi tilbake til 4-4-2. Med Alex sentralt ;)

Øyvind sa til meg etter kampen - dem skapte jo ingen ting. Han refererte til det siste kvarteret ca, etter at de utligna og vi la om. For med endringene snudde kampbildet seg igjen. Vi begynte ta tak i kula igjen, spille fotball og skape farligheter. Ikke at vi plutselig blei Barcelona, men vi kom oss høyere i banen, vi klarte få til noen trekk og vi så plutselig ut som et lag som kunne skape noe igjen. Tilbake i 4-4-2, ja fint og flott, samtidig så var vel samtlige av de som startet på benken på banen nå. (Med unntak av Beer: ).

"Angrep er det beste forsvar". Det kler oss helt klart best å være offensive i hue, og offensive på banen. Derfor jagde jeg Bjørnar, som kom inn for Stefan i andre omgang, opp for å ta innkastet som var på høyde med deres sekstenmeter. Selv øynet jeg også muligheten til å snike meg usett opp. Bjørnar var stort sett den eneste som så dette. Alex, ballkåt som alltid, senket seg og fikk ballen på ca 25 meter. Dalen så både slitne og litt overrasket ut, da de nok hadde belaget seg på et langt innakst. Rot i rekkene deres, og Alex trer en umarkert Kevin inn bak fiendens linjer. Han legger til rette og fyrer, fra noe skrått hold. Ballen hadde gått inn, om ikke keeperen deres haddde gjort en god redning. Men der, på bakerste stolpe, dukker debutant Taraldsen opp, og scorer enkelt på returen.

Drømmedebut for Taraldsen, som blir matchvinner. En herlig personlig revansj for Kevin, som slipper å ta med seg straffestiasjonen, og at den på noen som helst måte blei avgjørende ned på puta. Også herlig av Alex, som vel var nest sist, eller tredje sist på mye idag.

Etter dette er Joakim og Chris hver sin mulighet til å punktere kampen. Foruten en situasjon hvor Martin er påpasselig ute og plukker, har vi grei kontroll på dem de siste minuttene.

Deilig at vi til slutt klarer å komme oss ut av uløkka i andre omgang. Vi gjør mye feil, kan punktere i første omgang, og har mye å ta tak i når det gjelder andreomgangen. Samtidig må vi framheve det positive; Vi har en voldsom innsats og vinnervilje. Vi slår tilbake med et helt annet lag enn det som starter andre omgang - kvalitet på benken!

Det mest positive av alt er kanskje at de tingene som gjør oss ustabile, som hindrer oss i å kjempe helt i toppen i år, er taktikk, samspill og teori, ikke basisferdigheter som vi som en godt voksen spillergruppe ikke hadde kunnet gjort så mye med. (kanskje kondisjon også, men det kan vi gjøre noe med; )

Vi har kommet godt på vei, og nyter godt av en tydelig kampplan, tydelige arbeidsoppgaver, gjentakelser, fokusområder og trening med mening. Så skal vi unngå å bli selvtilfredse, og heller prøve å utvikle oss videre! :)








0 Kommentar

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline